Nye geokjemiske oppdagelser bekrefter igjen jorden som en privilegert planet
Evolution news ; 5. april 2018
Oversatt herfra.

Bilde 1. 'Strandsonen' kilde: StockSnap, via Pixabay .
Hver gasskomponent i atmosfæren vår har et "partialtrykk." Partialtrykket av karbondioksid (CO2) i atmosfæren er representert som pCO2. Du kan tenke på det som prosentandelen CO2 i atmosfæren i forhold til den totale mengden gass.
Hvis du tror at pCO2 har stor innflytelse på jordens overflatetemperatur, har en ny PNAS- artikkel -her, avslørt en betydelig ny finjusteringsparameter for jorden. Artikkelen hevder at selv om CO2 slippes ut i atmosfæren gjennom utgassing (vulkaner), og derved øker jordens overflatetemperatur, vil kjemisk forvitring av kontinentalsjø og bunnfjell i havene (der karbon er felt ut som fast karbonat) tjener som en naturlig avsetning av CO2 . Det vil si at havene fjerner CO2 fra atmosfæren, og dermed reduserer temperaturen.

Alt dette tjener til å holde jordens temperatur stabil:
--Kontinenter- og verdenshav- bufrer havoverflatetemperaturer mellom 0-50 °C. Dette resultatet holder for et bredt spekter av antagelser om utviklingen av intern varmestrømning, jordskorpe-produksjon, spredningshastigheter og biotisk forbedring av kontinentale værforhold.
Mange teoretikere på livets opprinnelse håper at den tidlige jordens atmosfære var rik på metan slik at organiske molekyler kunne produseres. Men denne nye finjusterings-parameteren fjerner et argument om at metan må ha vært tilstede på den tidlige jord for å holde klimaet varmere:
--Havets vær-feedback er viktig, men mindre dominerende enn tidligere antatt. Følgelig ville den tidlige jorden ikke ha vært i en snøball-tilstand på grunn av pCO2-senkning fra havets klimapåvirkning. I prinsippet kreves det lite eller ingen metan i å opprettholde et beboelig overflateklima, selv om metan "bør forventes i den anoxiske arkeiske atmosfæren når metanogenese utviklet seg".
Det som er veldig interessant er at de sier at denne finjusterte parameteren ikke bare er for jorda, men for en steinete planet som befinner seg i det astronomisk beboelige område. Hvis de har rett, ser vi ikke på Jorden som en "privilegert planet", men at jorden finnes i et "privilegert univers".


Sistnevnte ekstrapolering fortjener imidlertid alvorlig skepsis. Mest sannsynlig er dette bare et "privilegert planet" -argument. Hvorfor?
Modellen deres bruker så mange opplysninger om jorda (f.eks. Jordens mantelsammensetning, havsammensetning, kontinental-sokkel komposisjon, havbunn-sammensetninger, forvitringsmønstre og karbonat-deponeringsmønstre) at det er altfor tidlig å konkludere at enhver steinete planet i beboelig sone ville være så privilegert å nyte den samme temperatur bufrings-mekanismen. For eksempel virker jorda særegen på grunn av det høye vanninnholdet - noe som geologien fremdeles sliter med å forklare.
Ville andre steinete planeter ha det samme? Ingen vet. Inntil vi oppdager steinete planeter der ute i beboelig sone som er veldig, veldig, veldig jordiske, så er ekstrapoleringen ikke-garantert.

Faktisk rapporterer en annen artikkel -her; nylig at jorden er så unik med sitt høye fosforinnhold at det kan være usannsynlig at utenomjordiske liv eksisterer andre steder i universet:
--Midt i innsatsen for å finne fremmed liv, har forskere ennå ikke bekreftet eksistensen av en utenomjordisk sivilisasjon. Funn fra en ny studie tyder på at dette har å gjøre med at elementet fosfor mangler i kosmos. ... Astronomer har jaktet på fosfor i universet på grunn av den rolle det spiller i livet på jorden. Hvis elementet mangler i andre deler av kosmos, kan det være vanskelig for fremmed liv å eksistere.


En ny studie presentert på European Week of Astronomy and Space Science møter nå at livet som vi vet, er mer uvanlig enn tidligere antatt fordi universet stort sett mangler fosfor.
Til tross for denne generelle mangelen på fosfor i universet, er det det 11. rikeste elementet på jorden, og det er livsviktig. Husk CHONFS - akronymet du lærte på videregående skole for å huske elementene som er viktigst for livet (Carbon, Hydrogen, Oksygen, Nitrogen, Fosfor, Svovel)? Hvis du har glemt, står "F" for fosfor, som er avgjørende for konstruksjon av DNA og RNA i alle livsformer, og også er en uunnværlig del av det energibærende molekylet i alle levende ting, ATP. Fosforysering, tilsetning av en fosforgruppe (), er også nødvendig for funksjonen til de fleste enzymer, så vel som mange andre biomolekyler. Men vår hjemmeplanet er merkelig og nesten uforklarlig rik på fosfor.


Studien foreslår at jorden fikk sitt fosfor på grunn av sin nærhet til en supernova-eksplosjon. Kanskje, men selv om fosfor er vanlig på jorden -utgjør 0,07 prosent av vår planet {-og 1% av menneskekroppen -her}, er det bare et sporelement i solsystemet som helhet. Hvis jorden var nær den supernova eksplosjonen, så var resten av vårt solsystem det, og du ville forvente at det også skulle være rikt på fosfor. Men det er det ikke. Jorden er spesiell selv innenfor vårt solsystem for dets høye fosforinnhold, og denne rikdommen i livgivende fosfor er veldig vanskelig å forklare.
Som vi har sagt mange ganger før, er jorden en virkelig privilegert planet -her.

 

Tager: Atmosfære; ATP; Beboelig sone; CO2; DNA; Enzymer; Solsystemet.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund